Hva i himmelens navn skal vi med religion?

Menneskehetens historie har i årtusener vært styrt av ulike religioner, men hva er egentlig religion og hva betyr den for menneskeheten idag? La meg få starte med det første først og dette blir en helt personlig tro, om man kan bruke det ordet. 


Våre eldste, aktive reigioner kan man vel litt upresist si at hadde sitt opphav for drøyt 5000 år siden. Dette sier jeg vel vitende om at man kan påberope seg eldre kulturer med tydelige religiøse tilsnitt lenge før dette, men disse hevder seg ikke blant verdensreligionene idag.


Hvordan oppsto så disse religionene? Det finnes nok flere forklaringer, men jeg har stor tro på følgende: Menneskeheten hadde kommet så langt i sin utvikling at flere opplyste mennesker innså behovet for å få etablert moral og etikk i samfunnet. Man trengte noen leveregler og man trengte å bli beskyttet mot ting som kunne skade liv og helse. Lærde personer begynte å predike disse tankene, men innså nok snart at de måtte gis en overordnet kraft for å slå igjennom. En kraft som dømte og straffet de som ikke ville innordne seg de nye begrepene. En kraft som var overmenneskelig og som styrte livet både før og etter døden. Særlig det siste var viktig. Ingen vet hva som skjer når legemet trekker sitt siste åndedrag, så her lå det en mulighet for å predike straffedom og himmelske opplevelser basert på hvordan man hadde levd sitt  jordiske liv. Kort sagt etablerte man en religion for gi sine moralske og etiske meninger en kraft som måtte godtas uten beviser.


Når religionen vel var etablert var det fritt fram for å fylle opp med de forskjelligste råd og moralske påbud og denne utviklingen har pågått frem til våre dager. Når man for noen tusen år siden bestemte at svin var et syndig dyr som man ikke måtte spise har det sin forklaring: Svin var fulle av trikiner som skapte betydelige helseproblemer for den som fikk dem i seg. Det gjaldt den gang, men gjelder ikke idag.


Etterhvert sørget særinteresser og da særlig hos den mannlige delen av befolkningen for at nye påbud og forordninger ble ført inn religionen. Kvinner skulle tildekkes og holde kjeft i forsamlinger. Hva som var urent fikk nye tilskudd med varierende motiver og får det fremdeles idag.


Det værste med denne utviklingen er at det var makteliten som til enhver tid bestemte hvilke påbud og forordninger som skulle gjelde. Også dette har pågått kontinuerlig frem til idag. Enten gjennom religiøse regjeringer som vi f.eks. finner i Iran eller gjennom et tungt byråkratisk pavevelde. Husk at sistnevnte fremdeles fordømmer kondomer og annen prevensjon i tider hvor verden er i ferd med å overbefolkes og sliter med en AIDS-epidemi.


Slik jeg ser det er det nettopp dette påbuds- og forbudsveldet som karakteriserer verdensreligionene i dag. Det snakkes mye om medmenneskelighet og kjærlighet, men jeg syns dette drukner i all fordømmelse og alle fordommer.


For å oppsummere enkelt så langt: Religioner ble etablert for å spre moral og gode råd som var tilpasset sin tid. Noe av det har fremdeles aktualitet, men det meste er forgangent tankegods. Derfra har ulike tiders makthavere og religiøse ledere ladet religionene med personlige og egoistiske påbud og forbud.


Vel, la oss så se på hva religionene har betydd for verdenssamfunnets utvikling. Her er svaret enkelt: Krig, konflikt og fordømmelse, krig, konflikt og fordømmelse, krig, konflikt og fordømmelse, krig, konflikt og fordømmelse, krig, konflikt og fordømmelse og atter krig, konflikt og fordømmelse. Stalin, Hitler og andre despoter blir rene amatører om man ser hva religionene har adstedkommet av drap og vold opp gjennom århundene.


Problemet er igjen de ulike makthaverne som har benyttet religion som påskudd for å erobre nytt land og til å drepe og undertrykke folkegrupper. Korsfarerene, Taliban, Nord-Irlandkonflikten er bare noen enkle eksempler på dette. I praksis burde alle religioner stilles for menneskerettighetsdomstolen og øyeblikkelig dømmes til å opphøre. En umulighet, men likevel.


Hva mener jeg så at vi skal tro på?  Faktisk mener jeg at man finner svaret i religionenes spede begynnelse. Med andre ord gjennom en felles forståelse av moral, etikk og mellommenneskelig forståelse. 


Hvor skal man så finne disse moralbegrepene? Alle religionene har noe du kan bruke. Hos den katolske kirke har du de 7 dødssynder. Disse innholder nok noen basale moralbegreper:

Hovmod (på latin superbia)
Grådighet (avaritia)
Begjær (luxuria)
Misunnelse (invidia
Fråtseri (gula)
Vrede (ira)
Latskap (acedia)


Likevel blir dette begrenset. Vel så kan man fylle på med noen av de 10 bud, hente visdommelige moralbegreper fra Koranen og andre religiøse skrifter. Det viktige er at man søker seg frem til ord og begreper som handler om moral og etikk. Ikke om religion. Hvorfor henter jeg så begreper fra nettopp verdensreligionene. Rett og slett fordi mennesker har tenkt tanker før vi kom på banen. Noen av disse bør vi lytte til, andre bør vi forkaste. I tillegg kommer alle de verdslige filosofene både i østen og vesten. Hos disse skjuler det seg viktig kunnskap og anvendelige moral - og etikkbegreper.


Saken er at vi ikke må bli historieløse samtidig som vi må forstå at religionene har en historie vi rett og slett ikke kan leve med. Historien forteller oss det. Likevel ønsker veldig mange mennesker en rettesnor i livet. Noe man kan leve etter, noe som gir mening og noe vi kan fortelle våre barn. Hvordan dette skal skje uten at det baserer seg på tvilsomme religiøse skrifter er vanskelig å predike. 


Derfor anbefaler jeg at alle tar et oppgjør med egen religion og prøver å finne den moralske kvintessensen. En essend du kan leve med uten å måtte krige, skape konflikt og fordømme anderledes tenkende. Tenk det du, Hedda!


Med hilsen fra det høye!
Atle

Heller enkel spar konge, enn par i hjerter!

Det skal ikke underslås at jeg nettopp har bivånet Puls og diskusjonen om foreldre, oppdragelse  og barn på NRK1. Likevel er ikke det hovedgrunnen til at jeg tar opp blogertilværelsen igjen etter en sommerlig pause. Det er fordi dette programmet føyer seg inn i en endeløs rekke av TVprogrammer, radioprogrammer, magasinoppslag og avisartikler om tosomhetens vidunderlighet. Og om barnas beskyttede virkelighet i dagens samfunn. La meg ta det siste først. Da jeg vokste opp en gang i middelalderen gikk vi til skolen. Jeg vet dette ikke er mulig for alle idag, men de som bor der jeg bodde i oppveksten, de kjører sine barn til skolen idag og de henter dem når skolen er over eller SFO har avsluttet sin oppgave. Dette til tross for at skoleveien gikk på skjermede områder, gressplener og stier. Ti minutters gange var alt det var snakk om. Når vi kom hjem lekte vi. Så spilte vi fotball eller klatret i trær eller gikk i speidern eller.. Og da mener jeg både gikk i og til speidern. Jeg vet at mye ender seg, men kanskje man ikke skulle kaste alle gamle rutiner på havet. Vel, det om unga. Mange av dem blir sikkert skikkelige borgere av landet en gang.

Så til ensligheten. Ikke ensomheten. Media har ikke forstått at vi blir en større og større andel av befolkningen som lever helt for oss selv og har det helt greit med det. Faktisk er denne gruppen så stor at den har makt om den forener seg, Det har ikke jeg noe ønske om, men media bør likevel anamme dette faktum. Rett og slett fordi de fortsetter å terpe på spørsmål om tosomheten og gir blanke blaffen i oss som bor alene. "Hvordan setter du fart i ekteskapet", "Hvordan pirrer du partneren", "Slik får dere et bedre seksualliv", "Få mer tid til barna". Artikkelrekken er endeløs. Og så for muligens å tilfredssiille oss aleneboere så fyrer de på med en rekke artikler om sjekketriks og mulige seksuelle samværsformer. Er det det vi trenger? Neppe!

Kanskje media heller skulle fokusere litt på hva det koster å være aleneboene. Kanskje de kunne fokusere litt på at deres egne konstruerte idealer ødelegger for den naturlige omgangen mellom mennesker. Kanskje de kunne fokusere litt på at mange trives i sin enslighet, men likevel kan tenke seg å møte en åndsfrender uten å belastes med sjekketriks.

Fokuset på kostnaden ved å være enslig er totalt fraværende. Man anser det som naturlig at en enslig person godt greier seg med en 40 m2 leilighet, gjerne dårlig plassert og i et uinteressant område. Enslige kan ikke betale allverdens må må vite, de er enslige og får ikke overnattingsgjester og de trenger ingen spisestue fordi de er enslige og derav ikke har venner de kan invitere på middag.

De kan spise på McDonalds, der får de enkeltpakker. Handle i butikken blir galt fordi der satser vi på familieporsjoner. At hoteller, matinnkjøp, boliger på leie eller kjøp blir en dobbel belastning har bediftsøkonomiske grunner og er noe vi må leve med. Unnskyldningene er mange men realiteten står fast. Det er dyrt å være enslig idag.

Dermed er jeg tilbake ved starten. Skal denne usunne, overfokuseringen på barna få lov til å fotsette eller skal vi innse at i er en stor gjeng med individualister i dette landet som alle vil ha sin del av oppmerksomhet. Og som alle bidrar.

Dette ble en lite strukturert blog. Ordene datt ned i hodet på meg og ble sporenstreks festet til den interaktive himmel. Tilgi meg for det. Jeg kommer sterkere tilbake.

Med enslig hilsen fra skauen
Atle