Hva i himmelens navn skal vi med religion?

Menneskehetens historie har i årtusener vært styrt av ulike religioner, men hva er egentlig religion og hva betyr den for menneskeheten idag? La meg få starte med det første først og dette blir en helt personlig tro, om man kan bruke det ordet. 


Våre eldste, aktive reigioner kan man vel litt upresist si at hadde sitt opphav for drøyt 5000 år siden. Dette sier jeg vel vitende om at man kan påberope seg eldre kulturer med tydelige religiøse tilsnitt lenge før dette, men disse hevder seg ikke blant verdensreligionene idag.


Hvordan oppsto så disse religionene? Det finnes nok flere forklaringer, men jeg har stor tro på følgende: Menneskeheten hadde kommet så langt i sin utvikling at flere opplyste mennesker innså behovet for å få etablert moral og etikk i samfunnet. Man trengte noen leveregler og man trengte å bli beskyttet mot ting som kunne skade liv og helse. Lærde personer begynte å predike disse tankene, men innså nok snart at de måtte gis en overordnet kraft for å slå igjennom. En kraft som dømte og straffet de som ikke ville innordne seg de nye begrepene. En kraft som var overmenneskelig og som styrte livet både før og etter døden. Særlig det siste var viktig. Ingen vet hva som skjer når legemet trekker sitt siste åndedrag, så her lå det en mulighet for å predike straffedom og himmelske opplevelser basert på hvordan man hadde levd sitt  jordiske liv. Kort sagt etablerte man en religion for gi sine moralske og etiske meninger en kraft som måtte godtas uten beviser.


Når religionen vel var etablert var det fritt fram for å fylle opp med de forskjelligste råd og moralske påbud og denne utviklingen har pågått frem til våre dager. Når man for noen tusen år siden bestemte at svin var et syndig dyr som man ikke måtte spise har det sin forklaring: Svin var fulle av trikiner som skapte betydelige helseproblemer for den som fikk dem i seg. Det gjaldt den gang, men gjelder ikke idag.


Etterhvert sørget særinteresser og da særlig hos den mannlige delen av befolkningen for at nye påbud og forordninger ble ført inn religionen. Kvinner skulle tildekkes og holde kjeft i forsamlinger. Hva som var urent fikk nye tilskudd med varierende motiver og får det fremdeles idag.


Det værste med denne utviklingen er at det var makteliten som til enhver tid bestemte hvilke påbud og forordninger som skulle gjelde. Også dette har pågått kontinuerlig frem til idag. Enten gjennom religiøse regjeringer som vi f.eks. finner i Iran eller gjennom et tungt byråkratisk pavevelde. Husk at sistnevnte fremdeles fordømmer kondomer og annen prevensjon i tider hvor verden er i ferd med å overbefolkes og sliter med en AIDS-epidemi.


Slik jeg ser det er det nettopp dette påbuds- og forbudsveldet som karakteriserer verdensreligionene i dag. Det snakkes mye om medmenneskelighet og kjærlighet, men jeg syns dette drukner i all fordømmelse og alle fordommer.


For å oppsummere enkelt så langt: Religioner ble etablert for å spre moral og gode råd som var tilpasset sin tid. Noe av det har fremdeles aktualitet, men det meste er forgangent tankegods. Derfra har ulike tiders makthavere og religiøse ledere ladet religionene med personlige og egoistiske påbud og forbud.


Vel, la oss så se på hva religionene har betydd for verdenssamfunnets utvikling. Her er svaret enkelt: Krig, konflikt og fordømmelse, krig, konflikt og fordømmelse, krig, konflikt og fordømmelse, krig, konflikt og fordømmelse, krig, konflikt og fordømmelse og atter krig, konflikt og fordømmelse. Stalin, Hitler og andre despoter blir rene amatører om man ser hva religionene har adstedkommet av drap og vold opp gjennom århundene.


Problemet er igjen de ulike makthaverne som har benyttet religion som påskudd for å erobre nytt land og til å drepe og undertrykke folkegrupper. Korsfarerene, Taliban, Nord-Irlandkonflikten er bare noen enkle eksempler på dette. I praksis burde alle religioner stilles for menneskerettighetsdomstolen og øyeblikkelig dømmes til å opphøre. En umulighet, men likevel.


Hva mener jeg så at vi skal tro på?  Faktisk mener jeg at man finner svaret i religionenes spede begynnelse. Med andre ord gjennom en felles forståelse av moral, etikk og mellommenneskelig forståelse. 


Hvor skal man så finne disse moralbegrepene? Alle religionene har noe du kan bruke. Hos den katolske kirke har du de 7 dødssynder. Disse innholder nok noen basale moralbegreper:

Hovmod (på latin superbia)
Grådighet (avaritia)
Begjær (luxuria)
Misunnelse (invidia
Fråtseri (gula)
Vrede (ira)
Latskap (acedia)


Likevel blir dette begrenset. Vel så kan man fylle på med noen av de 10 bud, hente visdommelige moralbegreper fra Koranen og andre religiøse skrifter. Det viktige er at man søker seg frem til ord og begreper som handler om moral og etikk. Ikke om religion. Hvorfor henter jeg så begreper fra nettopp verdensreligionene. Rett og slett fordi mennesker har tenkt tanker før vi kom på banen. Noen av disse bør vi lytte til, andre bør vi forkaste. I tillegg kommer alle de verdslige filosofene både i østen og vesten. Hos disse skjuler det seg viktig kunnskap og anvendelige moral - og etikkbegreper.


Saken er at vi ikke må bli historieløse samtidig som vi må forstå at religionene har en historie vi rett og slett ikke kan leve med. Historien forteller oss det. Likevel ønsker veldig mange mennesker en rettesnor i livet. Noe man kan leve etter, noe som gir mening og noe vi kan fortelle våre barn. Hvordan dette skal skje uten at det baserer seg på tvilsomme religiøse skrifter er vanskelig å predike. 


Derfor anbefaler jeg at alle tar et oppgjør med egen religion og prøver å finne den moralske kvintessensen. En essend du kan leve med uten å måtte krige, skape konflikt og fordømme anderledes tenkende. Tenk det du, Hedda!


Med hilsen fra det høye!
Atle