Vern Marka mot naturvernere!

Jeg hadde en gang for mange år siden en lærer som nok hørte til de tidlige miljøvernere eller naturvernere som vi vel kalte dem dengang. Han ville verne alt. Spede spira lyt få stå, var omkvedet i nær sagt alle spørsmål. Ikke minst var denne læreren glad i stein og lærte oss mye om nettopp stein og bergarter. For ham var dette selve Moder Norge. Det var dette vi var fostra opp på, det var fjell og stein som hadde lagt grunnlaget for vår norske kultur og det var dette beinharde materialet som hadde slepet og formet den sta og staute norske småbruker. Hele vårt strie sinnelag stammet fra steinen. Ikke rart han raskt fikk navnet Gråstein.
Dengang så vi på ham som en slags naturfundamentalist. Når jeg nå ser tilbake fremstår han mer som en ufarlig naturromantiker. Rett og slett fordi det har blitt så mange som esler seg til å fylle naturfundamentalismens fotspor. Særlig de som fører ut i skog og mark. Selv holder jeg hytte mellom granleggene i det vi kaller Nordmarka. Dette er verneområdet som omgis av fire fylker og som gir Oslo sitt særpreg gjennom den nære tilknytningen til store vakre naturområder. Her i Marka har det vært folk i flere hundre år. Her fant du nydelige gårder, klynger med sætre, skole, koier, blinkende vann og store strekninger med tung skog. Det tok virkelig av i Marka når finnene kom med sine svedjebruk hvor de rett og slett satte fyr på en skogteig for deretter å så rugen rett i asken. Dette var folk uten rettigheter eller eierskap til jorda de benyttet. De kom og de satte igang. Noen fikk etterhvert kjøpt seg en liten plass, men de fleste ble jagd eller forsvant på annen måte. Det som lever etter dem er mange av navnene i marka. På denne tiden ble også jernverkene rundt Marka etablert og disse trengte trekull til produksjonen. Dermed ble kullminene opprettet rundt om i Marka. Alle som løper orientering vet at gamle milegroper fremdeles brukes som landemerker. Gjennom uverdige, kongelige byttehandler kom mye av Marka over på adelige hender bl.a. gjennom Ankerfamilien som eide både Bogstad og flere av jernverkene. Kongen trengte jernkuler til kanonene, men hadde ikke penger. Skau hadde han derimot mye av etter at han hadde ekspropriert kirkens gods. Nå fikk han kuler av adelen og adelen fikk store almenningsområder hvor de kunne felle trær. Dermed kunne de fritt opprette miler. Disse kølabonnene ble drevet både av finner og nordmenn og det lyste i ildmørje over hele området. Resultatet var at Marka fikk forsterket sitt kulturlandskap hvor vakre setervoller not seg falle neover i terrenget og små bruk speilet seg i de mange innsjøene.

Nettopp disse gårdskrukene i Nordmarka ble ryggraden i det eventyret vi kjenner idag. På 1860-tallet kom Sondre Nordheim og andre telemarkinger til Christiania hvor de holdt skioppvisninger og lærte villige byborgere å gå på ski. Til nå hadde nemlig byfolks besøk i Marka begrenset seg til arbeidere fra Nydalen og Sagene som trakk innover med fiskestang eller bærpellere i sommerhalvåret. I vinterhalvåret var det bare Markas egne innbyggere og robuste tømmerhuggere å finne. Med Telemarksbesøket startet altså skiinteressen. Først på jordene i Aker, men snart tok de ivrigste seg innover i Marka. Da trengtes det overnattingsplasser og folk på Storflåtan (Dybendal), Heggeli, Bonna, Langlia, Bjørnholdt, Slagteren og en rekke andre steder fikk seg en kjærkommen ekstrainntekt gjennom å huse skiløpere fra hovedstaden fra lørdag til søndag. Det ble sovet på løer og på gulv og historiene er mange om høyt elskede gårdkjærringer og muntre kvelder. Det ble etterhver rift om plassene på de mange stuene og noen begynte å se for seg muligheten for å bygge rendyrkede skihytter. Hytteklubbenes tidsalder hadde opprunnet.

Som første klubb kunne Christiania Skiklubb innvie sin nye hytte Frønsvollen i januar 1885. Deretter fulgte Ull, Skuld, Odd og Medisinernes Skiklubb i tillegg til en rekke andre. Christiania Skiklubb regnes som verdens elste skiklubb og står som grunnleggere av såvel Husebyrennene (senere Holmenkollrennene) og Foreningen til Skidrettens fremme (senere Skiforeningen). Marka som skieldorado var etablert og sporene krysset hele det store området. Resten av historien er kjent. Det ble etablert hytter som Kikut, Ullevaalseter, Løvlia og en rekke andre. Skiforeningen bygget sakte, men sikkert opp et løypenett som idag bringer deg dit du ønsker i Marka.

Skjult av alt dette positive skjedde det triste og utilgivelige ting i Marka. Seterdriften var ikke lenger lønnsom og døde sakte hen mens dagens godseier og adelsmann, i hverfall i gavnet, bidro aktivt til å avfolke gårdene. Mange av driverne var moderne husmen og forpaktet den jorden de drev og nå ble de på ufine måter fordrevet. Rettsakene har vært mange, men få er vunnet. Samtidig startet adelsmannen nedplanting av setervoller og jorder. Kulturlandskapet som var så karakteristisk sto nå for fall og ble erstattet av flathugst og maskinelt skogbruk. Noen protester har kommet og reglene for flathugst er endret, men Marka gror igjen.

For noen år siden ble arbeidet med en ny Markalov gjenopptatt etter å ha strandet 10 - 15 tidligere. Denne gangen skulle den presses igjennom og alle som hadde den fjerneste tilknytning fikk uttale seg i høringsrunden og det var her den komplette galskap fikk sitt ansikt. Spesielt gjennom noen av de mest offensive miljøorganisajonene. Formålet med loven var å verne Marka for kommende generasjoner. Bevare særpreg og hindre nedbygging. Alle er enige i det. Trodde man! Dessverre var ikke det nok for naturfundamentalistene. Her ønsket man urskog må vite! Stopp tømmerdriften! Vi kan kanskje godta plukkhugst! Nei og nei, her hadde de lært et nytt ord! Plukkhugst! Ikke rart mange lo. Dette er en hugst hvor man tynner skogen gjennom å ta ut et tre her og et tre der. For å få det felte virke ut til sagbruk eller vedkapp må man da bruke hest og slede vinterstid. Sikkert helt greit om man er villig til å betale et par tusen kroner for en sekk med ved. Samtidig ønsket man altså at storparten bare skulle for gro og falle sammen til det ble urskog. Har du prøvd å gå i en skog full av nedfall så vet du at turen blir kort. Selv slik skogen er idag treffer du kapt en levende sjel om du går i de mer fjerntliggende områdene en nydlig sommerdag. Det gjorde du i gammel tid. Og er ikke formålet med Markaloven at området skal vernes så det kan brukes?

Hadde de gamle gårdene og kanskje til og med setrene vært i bruk hadde opplevelsen vært en annen. Det hadde vært liv i området. Folk du kunne spørre om veien og som kanskje hadde en spesialitet eller en forfriskning til salgs. Nei, nå skal det gro ned og bli dystert og mørkt. Fy for katta!

Hyttebebyggelsen i Marka har alltid vært av beskjeden størrelse. Stuer på mellom 30 pg 50 m2 er hovedregelen. Ingen ønsker hyttepalasser. Men folks krav til komfort har endret seg litt fra dengang man kamperte på gulv og kjøkkenbrisker. Unga vil ikke være med og man kan merke sg at hyttene der det er tenåringsbarn nå står tomme størsteparten av året. Hadde man fått bygge på 15 - 20 kvm ville barna kunne hatt med seg venner og man kunne fått et vaskerom, men her stiger hylekoret fra naturfundamentalitene. Ingen hammer skal svinges og ingen sag skal sage. Jeg kan love at ingen ville merke om en hytte la på seg 7 meter den ene veien i Marka, for her har du ikke hyttefelt som på Beitostølen og på Hafjell. Her er det i hovedsak spredt og ganske gammel hyttebebyggelse. Så det de fundamentale ønsker er at skogen skal gro mørk og at de gamle stuene skal forvitre. De ønsker ikke engang at Skiforeningen skal få holde sitt løypenett skikkelig i hevd. Det blir stygge gater i terrendet mener de. Javel, så legger vi ned Skiforeningen også da. Kanskje de blir fornøyd til slutt når de har fått en bynær urskog som er nærmest ugjennomtrengelig og ingen med vett i skallen begir seg inn. Kanskje de er fornøyd da. Den mer fornutige delen av Markas brukere godtar forbud mot nybygging og går inn for vern av området, men tør å se tilbake på historien og med et ønske om å beholde det som var og som fremdeles er vakkert selv om det er menneskeskapt. La oss verne kulturlandskapet i Nordmarka og la dette vakre området forbli en herlig opplevelse for alle som ønsker å bytte bort byen noen timer med naturens fantastiske opplevelser.

En helt naturlig hilsen fra
Atle

Jeg frykter ikke muslimene, men de gode hjelperne!

La oss slå det fast med en gang: Det er to faktorer som virkelig har fått den norske velferdsstaten til å blomstre og begge deler dukket opp på slutten av 60-tallet. Ute i Nordsjøen fosset den første oljen opp av borehullene til stor applaus. På land dukket de første gjestearbeiderne, som de dengang ble kalt, opp til noe som ikke var i nærheten av ovasjoner. Fra den dagen økte Norges velstand dag for dag og nordmennene ble nordens sjeiker. Og som sjeiker ellers i verden brukte vi rikdommen til å legge drittjobbene over på våre nye gjester som kom hit som enslige menn og bodde både trangt og dårlig. Oppvask, rengjøring og andre lavstatusyrker fikk en ny hudfarge. Etterhvert fikk sporveiene, bussene og drosjene det samme. Koner fulgte menn og barn kom til verden. Norge hadde fått en helt ny gruppe landsmenn som på en tøff og ofte underbetalt måte bidro til å holde samfunnshjulene i gang. Uten dem hadde det stoppet opp. I dag kan vi snakke om både 2. og 3. generasjon som har funnet sin plass hverken bedre eller dårligere enn nordmenn flest.

Etter den første bølgen med innvandrere og etter at Norge innførte innvandringsstopp har bildet endret seg noe. Ikke alle asylsøkere har greid å tilpasse seg like lett, men de fleste lykkes og bidrar. Dessverre har vi de siste 10 - 15 årene ikke bare opplevd positiv flyt over grensene. Sammenbruddet i Øst-Europa fra 1998 og fremover beveget folkemasser, det samme gjorde krigen på Balkan og ikke minst har Schengensamarbeidet ført til at flyten har vært umulig å kontrollere. Samlet har dette ført til en solid økning av kriminalitet og antallet ikkevestlige personer i norske fengsler. Dette er selvfølgelig trist og utgjør en solid utfordring for både norske politikere og påtalemyndigheter. Men det er da ikke som mange later til å tro, muslimenes skyld. Religiøst betinget kriminalitet er ikke noe vi opplever særlig ofte her i landet.

Hva er det så som gjør mange nordmenn så skremt? På 70-tallet var det en småbarnslig mistanke om at disse nyinnflyttede herrene skulle ta damene fra staute nordmenn. Da tidene ble litt trangere så skulle de ta jobbene våre og særlig etter 11. september 2001 skulle de ta livet av oss. Mytene har vært mange her i landet og så godt som alt har blitt motbevist etter som tiden har gått.

I dag tror jeg den mest utbredte redselen er at de skal ta landet fra oss. En myte som ikke er skapt av den jevne norske muslim, men av svært hjelpsomme nordmenn med røtter i 70-tallets radikalisme. Ekte 68ere tror nemlig på det multikulturelle samfunn. Smak litt på ordet: Det multikulturelle samfunn. Det lukter av en slags diger smeltediegel hvor vi koker sammen kristendom og norsk kulturarv med muslimsk tankesett og østlige tradisjoner.så krydrer vi med en klype buddisme og smaksetter med en rekke andre kulturer og trosretninger. Ut kommer det noe lysebrunt og identitetsløst. En forvirret flokk som savner tilhørlighet og stammekultur. Et slags minste felles multiplum for nasjonen Norge. Ingen trives med å leve i limbo mellom det en selv var og det andre ønsker en skal være. Det gjelder oss alle det.

Selvfølgelig hadde de pakistanske gutta som kom til Norge på 60 og 70 tallet et ønske om å opprettholde sine tradisjoner, sin tro og sitt særpreg. Samtidig som de ønsker å ta til seg det som kreves for å leve og jobbe i Norge. Nemlig språk og samfunnskunnskap. I dag sitter de på Stortinget og de jobber i fremtredende stillinger. De har med andre ord lykkes.

Dessverre har vi folk som Trond Ali Lindstad og sitt muslimske manifest. Det må jo hete nettopp det fordi Røde Lindstad er gammel AKPer som nå har funnet en ny fanesak og tydeligvis har byttet fra væpna revvvlusjon til islamisering av Norge. Med seg har han en gruppe velmenende SVere og merkelig nok noen av de mest militante kvinnekjemperne. Så hvorfor er det en gruppe som kjemper en kamp ingen egentlig ønsker? Jeg forstår det ikke!

I dagens Norge har vi ytringsfrihet og religionsfrihet, vi kan tro det vi vil og vi kan være homser eller lesber om vi ønsker det. Likevel skaper dette brysomme ordet, multikulturelt, en viss redsel. Noe den i såfall også burde gjøre i de muslimske eller andre religiøse miljøer. For er det ikke slik at vi skal kunne leve sammen her i landet uten å måtte omskapes til noe nytt og ukjent. Vi har en paraply som heter Norge og under den er det plass til oss alle om vi er sånn eller slik.

En av sakene som har nørt opp under dette er 17. mai togene. En norsk tradisjon siden tidlig på 1800 tallet og noe vi her i landet er stolte av. Vi trekker på oss bunader og stryker flaggene og feirer dagen slik vi alltid har gjordt. Så for noen få år siden kom spetakkelet fra den multikulturelle klanen. Vi må ha alle verdens flagg i 17. mai toget. Det er rasistisk å nekte! For noe fjolleri! Norge er fremdeles en selvstendig stat med sin historie og sine tradisjoner. Det feirer vi 17. mai. Da kan alle som er glade i landet delta og vifte med sine norske flagg. Akkurat som det er fritt opp til alle med f.eks. pakistansk bakgrunn å flagge med sine flagg på Pakistans nasjonaldag. Vi har nettopp vært igjennom et OL hvor store deler av befolkningen har heiet på de norske deltagerne som har gått med det norske flagget på brystet. Er det rasistisk? Vi har våre vaner og våre ritualer. Er det rasistisk?

Å ha en stammekultur er viktig. Vi trenger alle noe å samles rundt. Kanskje det er et fotballag, kanskje det er en kirke, kanskje det er en moske eller kanskje det er en nasjon. Det er bare sundt sålenge vi godtar at andre har andre leirbål en en oss selv. Jeg tror det er når man prøver å fjerne særpreget fordi det skaper forskjeller at man virkelig er rasist.

Derfor maner jeg til fredlig sameksistens uten at vi skal bli en slags felles kloning av hverandre. Særpreg er spennende og bringer samfunnet fremover. Så får vi ta problemene ettersom de oppstår. Vi kan gjerne være uenige om hijab er kvinnefientlig, men må ikke ønske å fjerne den bare for å gjøre våre landsmenn mer vestlige. Da har vi misforstått noe vesentlig.

En fredfylt hilsen fra skogen
Atle

HOPP, ANETTE, HOPP!!!

Et langt OL er over og innhøstningen av medaljer har gått over all forventning. 23 biter med edelt metall har drysset ned over de norske deltakerne og vi TV-tittere er slitne og tilfredse. At Marit Bjørgen ble mestvinnende utøver i lekene har nok blitt nevnt, men har ikke blitt krigstyper til del i media. Vi forventet det nærmest. Også i skiskyting og i skicross hentet norske kvinner medaljer. Ser man på den nyere OL-historien har våre dyktige kvinner vunnet medaljer i såvel alpint og snowboard som kulekjøring. Med et litt videre historisk blikk har dessverre ikke vinterveien vært enkel for kvinnene. De har blitt latterliggjort og bedt om å finne seg mer kvinnelige sysler som broderi og matlaging.

Jeg nevnte skicross som kom på programmet i år. Har du sett det? Stor fart, trange løyper og høye hopp er kjennetegnene. Dette er ingen idrett for pingler. Eller prøv deg i en utforsimulator hvor du får følelsen av hvordan det er når uredde kvinner peiser på i godt over 100 km/t. Et frivillig selvmordsforsøk spør du meg! Stort bedre er det ikke i kulekjøring eller halvpipe og bigjump. Vi snakker om konkurranser som krever det ytterste av konsentrasjon, styrke og koordinasjon. Ufattelig tøffe øvelser med andre ord. Det har vært en tøff kamp for kvinneidretten og nå dit de er idag. En kamp det står skikkelig respekt av.

Til tross for denne intense kampen er man ennå ikke i mål. Det skyldes ikke manglende innsasts. Det skyldes ikke udyktige utøvere. Det skyldes ikke manglende vilje. Nei det skyldes kun den mannsdominerte, geriatriske, grå muren som skjærer igjennom såvel vårt nasjonale skiforbund, FIS og IOC. Utenfor denne skammens mur står luksusrullatorene parkert tett mens eierne sitter trygt på baksiden som små glattslikka Berlusconikloner og nipper til sine dry martinis og flirer av dumme kvinnfolk som vil hoppe på ski. Som vil ha bedre forhold og som vil delta i OL. Har De hørt på maken Heiberg. Delta i OL! Nei, et sted må genseren gå. Her har vår hjemlige, hvil i fred, Yggeseth i årevis stått på hoppkanten og sperret alle muligheter for kinnehopperne og det var med nød og neppe jentene fikk lov til å ha sitt eget VM sist år.

Hva er det egentlig som rir denne geriatriske maktalliansen? Så Yggeseth det som et personlig nederlag at noen jentunger skulle hoppe lenger enn han i sin tid gjorde? Har de andre gamlegutta høydeskrekk og mener at små fruentimmere ikke har noe å gjøre oppe i et høyt og bratt stillas? Eller er det mye enklere? Er man redd for at jentene med en fart tilpasset vekt og glideflate kan hoppe langt. Altfor langt? Nei, da er det bedre å holde dem litt nede. Vi sender dem heller til dårlige anlegg med mangelfulle garderobeanlegg, dårlig lys og ellers slette forhold. Kanskje det vil få dem til å miste lysten etterhvert. Men jentene er nok tøffere enn som så. De trosser motarbeidelsen og stiller til start. Det klages fra geriatrikerne at nivået er for dårlig. Så tacka faen. Når du blir karakerisert og behandlet som en bakgårdsidrett er det ikke lett å få nye talenter til å satse. Kanskje de heller velger utfor, skicross eller brettkjøring hvor de blir behandlet som folk.

Nettopp i dette siste ligger det uforståelige i skipampenes tankegang. Vi sender unge jenter ned stupbratte fjellsider, lar dem frese over hopp og kuler i hastigheter som får noen og enhver til å blekne. Men å hoppe i en spesialtilpasset hoppbakke? Ikke faen! Og dette til tross for at disse jentene har startet sin karriere i små bakker de også, før de har gått gradene.

Hva skjer i de grenene hvor jentene har vunnet sin rett til å delta? Jo, der arrangeres det verdenscup med kvinner og menn på samme arena, samtidig. Langrennsprint hvor heatene går annenhvert for kvinner og menn, skiskyting hvor de samme blinkene benyttes og i alpint, brettkjøring, kulekjøring, telemark og skicross hvor utøverne møtes på felles arena. Dette gjør jo spenningen dobbelt så stor. TV er på plass og vi følger med fra godstolen enten det er Ole Bjørn eller Tora som er på gulljakt. Bare ikke når det skal hoppes på ski. Da er det slutt på likestilling og idrettsglede.

Nå må det reises et folkekrav om at jentene får sin verdenscup som følger guttas. Om det blir litt færre konkurranser i starten så skal vi nok godta det en kort stund. Gjennom denne verdenscupen skal jentene få den beste oppkjøringen de kan få før OL-deltakelse i 2014. For dit skal de! Så får pampeveldet finne seg noe annet å gjøre. De kan jo spille golf for eksempel, mens unge krefter slipper til i styre og stell.

Når det gjelder Bjørn Einar og Kuppet i Kollen får vi håpe at våre toppidrettsutøvere ser litt utenfor sin egen boble og oppdager hva resten av samfunnet er opptatt av. Forøvrig ønsker jeg hele hopplandslaget lykke til under prøve-VM i Kollen og blir ikke sinna om de sniker seg foran Schlierensauer og Amman! Det er nemlig et Kollenkupp vi vet å sette pris på.

Med hilsen fra skauen
Atle