Heller enkel spar konge, enn par i hjerter!

Det skal ikke underslås at jeg nettopp har bivånet Puls og diskusjonen om foreldre, oppdragelse  og barn på NRK1. Likevel er ikke det hovedgrunnen til at jeg tar opp blogertilværelsen igjen etter en sommerlig pause. Det er fordi dette programmet føyer seg inn i en endeløs rekke av TVprogrammer, radioprogrammer, magasinoppslag og avisartikler om tosomhetens vidunderlighet. Og om barnas beskyttede virkelighet i dagens samfunn. La meg ta det siste først. Da jeg vokste opp en gang i middelalderen gikk vi til skolen. Jeg vet dette ikke er mulig for alle idag, men de som bor der jeg bodde i oppveksten, de kjører sine barn til skolen idag og de henter dem når skolen er over eller SFO har avsluttet sin oppgave. Dette til tross for at skoleveien gikk på skjermede områder, gressplener og stier. Ti minutters gange var alt det var snakk om. Når vi kom hjem lekte vi. Så spilte vi fotball eller klatret i trær eller gikk i speidern eller.. Og da mener jeg både gikk i og til speidern. Jeg vet at mye ender seg, men kanskje man ikke skulle kaste alle gamle rutiner på havet. Vel, det om unga. Mange av dem blir sikkert skikkelige borgere av landet en gang.

Så til ensligheten. Ikke ensomheten. Media har ikke forstått at vi blir en større og større andel av befolkningen som lever helt for oss selv og har det helt greit med det. Faktisk er denne gruppen så stor at den har makt om den forener seg, Det har ikke jeg noe ønske om, men media bør likevel anamme dette faktum. Rett og slett fordi de fortsetter å terpe på spørsmål om tosomheten og gir blanke blaffen i oss som bor alene. "Hvordan setter du fart i ekteskapet", "Hvordan pirrer du partneren", "Slik får dere et bedre seksualliv", "Få mer tid til barna". Artikkelrekken er endeløs. Og så for muligens å tilfredssiille oss aleneboere så fyrer de på med en rekke artikler om sjekketriks og mulige seksuelle samværsformer. Er det det vi trenger? Neppe!

Kanskje media heller skulle fokusere litt på hva det koster å være aleneboene. Kanskje de kunne fokusere litt på at deres egne konstruerte idealer ødelegger for den naturlige omgangen mellom mennesker. Kanskje de kunne fokusere litt på at mange trives i sin enslighet, men likevel kan tenke seg å møte en åndsfrender uten å belastes med sjekketriks.

Fokuset på kostnaden ved å være enslig er totalt fraværende. Man anser det som naturlig at en enslig person godt greier seg med en 40 m2 leilighet, gjerne dårlig plassert og i et uinteressant område. Enslige kan ikke betale allverdens må må vite, de er enslige og får ikke overnattingsgjester og de trenger ingen spisestue fordi de er enslige og derav ikke har venner de kan invitere på middag.

De kan spise på McDonalds, der får de enkeltpakker. Handle i butikken blir galt fordi der satser vi på familieporsjoner. At hoteller, matinnkjøp, boliger på leie eller kjøp blir en dobbel belastning har bediftsøkonomiske grunner og er noe vi må leve med. Unnskyldningene er mange men realiteten står fast. Det er dyrt å være enslig idag.

Dermed er jeg tilbake ved starten. Skal denne usunne, overfokuseringen på barna få lov til å fotsette eller skal vi innse at i er en stor gjeng med individualister i dette landet som alle vil ha sin del av oppmerksomhet. Og som alle bidrar.

Dette ble en lite strukturert blog. Ordene datt ned i hodet på meg og ble sporenstreks festet til den interaktive himmel. Tilgi meg for det. Jeg kommer sterkere tilbake.

Med enslig hilsen fra skauen
Atle