HOPP, ANETTE, HOPP!!!

Et langt OL er over og innhøstningen av medaljer har gått over all forventning. 23 biter med edelt metall har drysset ned over de norske deltakerne og vi TV-tittere er slitne og tilfredse. At Marit Bjørgen ble mestvinnende utøver i lekene har nok blitt nevnt, men har ikke blitt krigstyper til del i media. Vi forventet det nærmest. Også i skiskyting og i skicross hentet norske kvinner medaljer. Ser man på den nyere OL-historien har våre dyktige kvinner vunnet medaljer i såvel alpint og snowboard som kulekjøring. Med et litt videre historisk blikk har dessverre ikke vinterveien vært enkel for kvinnene. De har blitt latterliggjort og bedt om å finne seg mer kvinnelige sysler som broderi og matlaging.

Jeg nevnte skicross som kom på programmet i år. Har du sett det? Stor fart, trange løyper og høye hopp er kjennetegnene. Dette er ingen idrett for pingler. Eller prøv deg i en utforsimulator hvor du får følelsen av hvordan det er når uredde kvinner peiser på i godt over 100 km/t. Et frivillig selvmordsforsøk spør du meg! Stort bedre er det ikke i kulekjøring eller halvpipe og bigjump. Vi snakker om konkurranser som krever det ytterste av konsentrasjon, styrke og koordinasjon. Ufattelig tøffe øvelser med andre ord. Det har vært en tøff kamp for kvinneidretten og nå dit de er idag. En kamp det står skikkelig respekt av.

Til tross for denne intense kampen er man ennå ikke i mål. Det skyldes ikke manglende innsasts. Det skyldes ikke udyktige utøvere. Det skyldes ikke manglende vilje. Nei det skyldes kun den mannsdominerte, geriatriske, grå muren som skjærer igjennom såvel vårt nasjonale skiforbund, FIS og IOC. Utenfor denne skammens mur står luksusrullatorene parkert tett mens eierne sitter trygt på baksiden som små glattslikka Berlusconikloner og nipper til sine dry martinis og flirer av dumme kvinnfolk som vil hoppe på ski. Som vil ha bedre forhold og som vil delta i OL. Har De hørt på maken Heiberg. Delta i OL! Nei, et sted må genseren gå. Her har vår hjemlige, hvil i fred, Yggeseth i årevis stått på hoppkanten og sperret alle muligheter for kinnehopperne og det var med nød og neppe jentene fikk lov til å ha sitt eget VM sist år.

Hva er det egentlig som rir denne geriatriske maktalliansen? Så Yggeseth det som et personlig nederlag at noen jentunger skulle hoppe lenger enn han i sin tid gjorde? Har de andre gamlegutta høydeskrekk og mener at små fruentimmere ikke har noe å gjøre oppe i et høyt og bratt stillas? Eller er det mye enklere? Er man redd for at jentene med en fart tilpasset vekt og glideflate kan hoppe langt. Altfor langt? Nei, da er det bedre å holde dem litt nede. Vi sender dem heller til dårlige anlegg med mangelfulle garderobeanlegg, dårlig lys og ellers slette forhold. Kanskje det vil få dem til å miste lysten etterhvert. Men jentene er nok tøffere enn som så. De trosser motarbeidelsen og stiller til start. Det klages fra geriatrikerne at nivået er for dårlig. Så tacka faen. Når du blir karakerisert og behandlet som en bakgårdsidrett er det ikke lett å få nye talenter til å satse. Kanskje de heller velger utfor, skicross eller brettkjøring hvor de blir behandlet som folk.

Nettopp i dette siste ligger det uforståelige i skipampenes tankegang. Vi sender unge jenter ned stupbratte fjellsider, lar dem frese over hopp og kuler i hastigheter som får noen og enhver til å blekne. Men å hoppe i en spesialtilpasset hoppbakke? Ikke faen! Og dette til tross for at disse jentene har startet sin karriere i små bakker de også, før de har gått gradene.

Hva skjer i de grenene hvor jentene har vunnet sin rett til å delta? Jo, der arrangeres det verdenscup med kvinner og menn på samme arena, samtidig. Langrennsprint hvor heatene går annenhvert for kvinner og menn, skiskyting hvor de samme blinkene benyttes og i alpint, brettkjøring, kulekjøring, telemark og skicross hvor utøverne møtes på felles arena. Dette gjør jo spenningen dobbelt så stor. TV er på plass og vi følger med fra godstolen enten det er Ole Bjørn eller Tora som er på gulljakt. Bare ikke når det skal hoppes på ski. Da er det slutt på likestilling og idrettsglede.

Nå må det reises et folkekrav om at jentene får sin verdenscup som følger guttas. Om det blir litt færre konkurranser i starten så skal vi nok godta det en kort stund. Gjennom denne verdenscupen skal jentene få den beste oppkjøringen de kan få før OL-deltakelse i 2014. For dit skal de! Så får pampeveldet finne seg noe annet å gjøre. De kan jo spille golf for eksempel, mens unge krefter slipper til i styre og stell.

Når det gjelder Bjørn Einar og Kuppet i Kollen får vi håpe at våre toppidrettsutøvere ser litt utenfor sin egen boble og oppdager hva resten av samfunnet er opptatt av. Forøvrig ønsker jeg hele hopplandslaget lykke til under prøve-VM i Kollen og blir ikke sinna om de sniker seg foran Schlierensauer og Amman! Det er nemlig et Kollenkupp vi vet å sette pris på.

Med hilsen fra skauen
Atle