Jeg tror dette i hovedsak handler om forskjellen på hva man virkelig ser og hva man ønsker å se. Eller gapet mellom hva man dokumentert vet og hva man egentlig ikke har noe svar på. En ting er helt sikkert: Hele debatten har blitt mer politisk og sosialfilosofisk en mannjevning mellom forskere og forskningsfelter. Dermed er muligheten for å få noe svar totalt ødelagt.
Jeg tror kanskje den politiske agendaen er den som ødelegger mest. Det er ingen tvil om at 68-generasjonen har vært flink til å finne arbeid som sosionomer, samfunnsforskere og kjønnsforskere. Med seg har de tatt en overordnet filosofi om at alt som dreier seg om kjønn og seksualitet kun har med miljø å gjøre. Hvorfor sier de det? Det handler om kvinnefrigjøring og likestilling. En problematikk som slo ut i full blomst da disse forskerne var studenter. Og kvinnekampen var og er viktig. Ikke tro at jeg mener noe annet. I denne kampen som har likhet mellom kjønnene som mål var det viktig å kunne vise at oppvekst i et tradisjonelt, gammelmodig miljø skapte kvinner etter tradisjonelle former. Dermed var det mulig å rette på dette gjennom å endre foreldres innstilling til barneoppdragelse og kvinnesyn. Ingenting var altså typisk kvinnelig, det var bare noe oppvekstmiljøet skapte. Vi var med andre ord helt like fra fødselen av, men ble formet i ulike retninger. Det er nok et stykke på vei riktig, Likevel er det mange som etter tiden har spurt seg selv om vi likevel kan ha noen genetiske disposisjoner som innvirker på vår utvikling og vår posisjon i kjønns-og samfunnsbildet.
Vi mennesker utgjør den øverste kvisten på evolusjonstreet. Under oss finner du pattedyr, amfibier, innsekter og helt nederst ved roten encellede skapninger. Ingen av gruppene under oss har et utviklet språk og langt fra noe samfunn som avkrever en type filosofi. De blir født med et sett gener og et sett nedarvede instinkter. Resten tilegner de seg gjennom å herme etter flokken. Likevel finnes det eksemplarer som avviker fra normen også i disse gruppene. Dette er neppe noe de gjør fordi barneoppdragelsen har sendt dem i en annerledes retning. Så kanskje de har en annerledes genetisk sammensetning. Jeg vet ikke, men det er lov å spørre.
Jeg merker meg at en del av de intervjuede forskerne har en tendens til å si: Spiller det noen rolle? Har det egentlig noe å si? Er det ikke fullstendig uinteressant? Jo, fra et politisk/filosofisk ståsted er det kanskje det. Disse forskerne er kanskje ikke så interessert i å finne svar som sier at ikke alt kan rettes inn gjennom oppvekstmiljø. Dessuten mener de i sitt stille sinn at biologisk forskning lukter av Mengele og nazisme. Det strider mot deres forskeretikk og livssyn. Hva så med et samfunn der alle kan programeres gjennom oppveksten til å bli akkurat slik despotiske herskere ønsker. Er det mindre farlig og er det mindre nazistisk?
Personlig tror jeg svaret ligger i det enkle uttrykket: Arv og miljø. Noe er vi disponert for og noe lærer vi gjennom vårt oppvekstmiljø. Hva som stammer hvorfra får våre forskere finne ut av og det kunne de nok på sikt om de hadde kastet av seg endel fordommer og begynt å samarbeide. Det er jo nettopp det som er forskning: Mangel på angst og fordommer.
Vi mennesker har en egen evne til å tilpasse både andre mennesker og store spørsmål til vårt ønske om hvordan verden skal være. Vi kan unnskylde overgrep om de passer vår agenda og vi plasserer mennesker i bås basert på ytterst mangelfull kunnskap om den det gjelder. Hadde vi greid å grave oss ut av dogmene, de politiske filosofiene og forutinntattheten kunne vi kanskje møtt viktige sørsmål med et mer åpent sinn og gjennom det funnet spennende svar. Jeg har alså ikke disse svarene, men jeg har lov til å spørre. Det samme gjelder Harald Eia og han skal ha takk for at han tør!
Mange hilsener fra skogen
hvor det genetiske mangfoldet omgir meg på alle kanter.
Atle
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar