La oss se litt bakover i tiden. Dagen vi feirer den 17. mai har sin bakrunn i at Eidsvollsmennene oppnådde enighet om Norges første, selvstendige grunnlov etter flere hundre års danskestyre og fremdeles skulle det gå 80 år før Norge ble en selvstendig stat. Dette var en begivenhet det fremdeles er verd å feire i vårt langstrakte land. Så skjer altsådet fantastiske at mennesker med Henrik Wergeland i spissen arrangerte de første barnetogene. For oss i Norge er dette blitt symbolet på Grunnlovsdagen. Tusener på tusener av barn med flagg, hornorkester, sang og latter. Tar man turen til en del andre lands nasjonaldager blir vi møtt med militærparader, våpeneksponeringer og tunge politiske manifestasjoner. Det skaper en ganske annen ramme en glade barn. Så er det vel heller ikke så rart at turister blir så begeistret for denne spesielle dagen.
Ca 150 år etter at de stolte herrer reiste hjem fra Eidsvoll startet innvandringen til Norge. Først som arbeidsinnvandring og den kom i hovedsak fra Pakistan. Dette er en innvandring vi alle bør være glade for at skjedde. For at våre nye landsmenn dekket et enormt behov for arbeidskraft er hevet over enhver tvil. Senere økte det på med flyktninger og asylsøkere. Mange har funnet verdifull trygghet her i landet og det skal vi også være glade for. Asylpolitikken skal jeg ellers la ligge i fred her.
I mange år har nye landsmenn deltatt i 17. mai feiringen på lik linje med andre nordmenn. De har vaiet sine norske flagg, de har deltatt i barnetog, hatt det moro i leker og spist is og pølser så små mager har struttet. Det har vært kjempefint. Jeg husker 17. mai lekene på Ramstad skole for endel år siden. Etter en mager innhøstning på lykkehjulet bøe jeg sittende ved et bord hvor det også satt en familie fra Pakistan og en fra India. To nasjoner som ikke har den vennligste historie å se tilbake på. Men her på idrettsplassen på Ramstad vat det lutter vennlighet og glede. Alle hadde sine nasjonale drakter på seg og alle hadde norske flagg. Jeg husker jeg tenkte at dette er jo nettopp et symbol på disse menneskenes situasjon. De bærer på seg sitt fødelands kultur og tradisjon samtidig som de hedrer sitt nye hjemland gjennom flaggbruken. At det i tillegg var vakkert med en gyllen sari og et norsk flagg er hevet over enhver tvil. Slik var det og slik burde det fortsatt vært.
17. mai er noe av det norskeste vi har. Det er vel bare språket som er enda mer nasjonalt for å si det slik. Likevel har jeg tilgode å høre at landet bør ha flere språk og at skolene burde undervise i alle de språkformer som er representert i Norge. Herr Ali Lindstad kommer vel snart med et forslag. Noen er mer katolske enn paven.
Så hører jeg ropene fra enkelte innvandergrupper: Er ikke dette vår nasjonaldag også? Selvfølgelig er det det. Alle som ser Norge som sitt hjemland er hjertlig velkommen til å delta i 17. mai feiringen på lik linje, og siden det er Norge vi feirer så følger vi tradisjonene og benytter de norske fargene. Ingen krever at alle i tillegg må gå i bunad. Nordmenn som var innvandrere i USA feiret 4. juli med amerikanske flagg og amerikanske skikker, men de feiret også 17. mai i norsk ånd. Akkurat det samme kan våre nye landsmenn gjøre. Folk med opprinnelse i Pakistan, India, Afghanistan, Sverige eller Sudan har selvfølgelig full frihet til å feire sine nasjonaldager her i landet. Om de lager opptog eller andre arrangementer så er det positivt.
Det finnes en god del mennesker her i landet som hele tiden fremelsker det multikulturelle samfunn. En smeltediegel hvor gamle tradisjoner blir hivd på havet og hvor vi ender opp med et grått minste felles multiplum. Jeg ønsker ikke det. Jeg tror at alle nasjoner har behov for særpreg. Det er nettopp det som gjør det til en nasjon. I en slik nasjon skal det være plass for folk som kommer fra andre kulturer, men vi skal ikke endre vår kultur for å tilpasse oss alt det nye. Det er en umulighet. Opprinnelsesnasjonene er for forskjellige og skulle de enes ville det bare blitt en håpløs graut.Nei, la oss respektere at alle som kommer til Norge har sin kultur, sin religion og sine tradisjoner og la dem få praktisere dem. Akkurat som Norge i langt over 100 år har praktisert sin grunnlovsdag.
Så la oss stryke det norske flagg til 17. mai og la oss bruke det som et symbol på likhet og frihet innenfor de norske rammene. Og vær så vennlig å ikke kalle meg rasist fordi jeg mener det. Det er jeg nemlig ikke.
Riktig god 17. maifeiring til dere alle.
Min skjer her oppe på skauen hvor det ikke er antydning til noe tog.
Atle
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar