Jeg tror kirken trenger kvinner og menn som ønsker å utvikle prestens rolle, som vil gjøre kirken til en mer åpen institusjon, som vil inkludere alle som til vanlig faller utenfor og vil ta imot alle de som lider og trenger trøst og en forståelsesfull samtale. Dette er oppgaver som er fullstendig i henhold til bibelens ord, men som dessverre har manglet opp gjennom årene. Prester som jobber aktivt for å fylle disse oppgavene har min største sympati. De beveger kirken mer i takt med samfunnet rundt.
Gelius jobber i en bydel i Oslo hvor disse oppgavene absolutt er tilstede og hvor innsats er nødvendig, og Gelius påberope seg å være aktiv på nettopp disse feltene. Eller er det det han sier? Når det gjelder hans arbeid med å åpne folkekirken så trekker han frem begravelsen av Arne Ness. En begravelse som skulle skje uten kirkelige ritualer og sermonier. Arne Ness var en strålende filosof så det ønsket er i så måte absolutt betimelig. Men er det en åpning av folkekirken at en prest forretter en ikkekristelig begravelse? Eller er det det faktum at Arne Ness er en rikskjendis som gjør at Vålerengapresten hiver kirkens grunnleggende ritualer på båten for å få stå i medienes glitrende lys?
Gelius mener det er å åpne folkekirken å vie folk i telefonkiosker og i hjemlige hager! Hvorfor det? Eller hvorfor velger folk å gifte seg kirkelig på de mest obskure steder? Vil de ikke benytte kirken kan de jo velge borgelig vielse. Og vil de gjøre dette på helt spesielle steder får de heller forsøke å få de kommunale representantene til å stille opp der de ønsker handlingen utført. Hvor mange vielser årlig kommer på TV? Jo. kongelige og andre høyt på strå risikerer det. Også de som gifter seg i en telefonkiosk da. Og nettopp det er vel essensen her. Å komme på TV.
Gelius liker seg på TV. Han ville være dommer i en missekonkurranse som ga medieoppmerksomhet selv om han til slutt trakk seg. Og han fremsto, om enn noe keitet, som detaker i TV2s dansekonkurranse. Kanskje ikke den største synden, men den føyer seg inn i en rekke av PR-kåte sprell.
Så følger et nytt utspill. Gelius går med på å lage en radioreklame hvor han gravlegger fotballklubben Lyn med fullt kristelig sermoniell. Nå er Lyn konkurs og forvist til dødsskyggenes dal i disisjonssystemet. Dette til stor sorg for Lyns mange supportere. Hvorav mange kan være hjemmehørende i Vålerenga menighet. Det er lett å bli både blind og storkar når en hel stadion står og synger om kjerka di på hjemmekamper. Det er lett og glemme dem som føler seg ekskludert.
Her er vi ved kjernen. Det Gelius mener er morsomme små stunts kan virke frastøtende på medlemmer av hans egen hvite flokk. Det finnes de som ikke ville søke Vålerengaprestens rådgivning og trøst med en Lynpins på jakkeslaget. Det finnes de som har problemer med å legge frem sine dypeste og tyngste tanker til en prest som har fremstått både som klovn og som bajass.
Gelius selv hevder hardnakket at han ikke har fremstått som dette. Vel, jeg tror ikke det er hva han mener, men det han oppfattes som, som er avgjørende her. Så topper han forestillingen med sin bok om sex i bibelen. Jeg må her støtte meg til mange av de røstene som har blitt hevet i denne anledning og som påpeker at tolkningene er syltynne og at prestens egne seksuelle meritter er satt i hovedsetet. Uansett skaper han et problem for seg selv som prest og sjelesørger. Jeg tror at et noe mindre frilyndt eksemplar av menneskeheten som sliter med problemer med seksualliv og samliv vil ha problemer med å fremlegge dem for denne sexforfatterpresten. Jeg tror den som har slike problemer og som ønsker rådgivning ville ønsket en mer seriøs og nøytral prest som samtalepartner. Boken har rett og slett gitt Gelius for mye uheldig bagasje.
Nå har det klart fremkommet i media at Gelius har støtte i sitt eget menighetsråd. Det får han være glad for. Men han vet bedre enn de fleste at et menighetsråd langt fra representerer menighetens meninger. Til det er oppslutningen om menighetsrådet alt for liten.
Vi vet også at Gelius har gjort en fin jobb for å integrere de homofile i kirken. Dessverre drukner dette fullstendig i alt klovneriet og all bajassoppførselen. Hadde han konsentrert seg om slike viktige spørsmål ville han vært en ressursperson for den norske kirke. Dette har vel på en måte vært en kamp mellom Gud og PR hvor vår herre kanskje har vært den tapende part.
Sic transit gloria mundi!
Med hilsen fra Guds frie natur!
Atle
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar