Ser ikke skogen for bare trær!

Har du noengang fløyet over Norge med god sikt? Det har du helt sikkert. Da har du også kunnet la blikket hvile på et grønt teppe som sprer seg kvadratkilometer på kvadratkilometer under deg. Vi kaller det skau. Grantrær, furutrær, bjerk, osp, or og rogn. De finnes i et slikt antall at Kinas samlede innbyggertall kun blir en parentes i sammenlikning. Innimellom stikker det opp fjell og vidde. Det bør du se ekstra nøye på, for om noen år kan deler av det være borte. Tregrensen beveger seg nemlig. Trærne har startet med tindebestigning og vil høyt på strå. Hvorfor? Klimaendringer sier forskerne. Det har blitt varmere og fuktigere. Nede i de store skogsområdene er også trærne på fremmarsj. De blir fler og fler og skogen tetner til. Hvorfor?

Her er det to viktige årsaker. Et av dem er ulv, bjørn, jerv og gaupe samt et kobbel med løse hunder. Men disse dyra planter da ikke trær! Korrekt. De eter derimot de dyra som beiter og holder underskogen nede. La oss kalle disse for sau. Og jeg syns sauer er ålreite dyr. Jeg fortstår bønder som er lei av å skue ravnens flukt for å finne veien til neste kadaver. Det handler ikke lenger om erstatningssummer og økonomi når man finner et halvt ihjelrevet lam. Det handler om sorg og forvilelse. Det forbauser meg en smule at det er de samme folka som står på barrikadene for pelsdyrene som også kjemper for enda større utbredelse av rovdyr og som vitser om bøndenes tapstall. Nå er jeg mot pelsdyravl og for at rovdyrene ikke skal utryddes. Aller mest er jeg for litt edruelighet.

Siste utspill fra naturvernerne er å gjøre Nordmarka til et rovdyrreservat. Det er ikke farlig sier de. Ulv har knapt drepet mennesker i Norge. Men samles de innenfor et begrenset område hvor mattilbudet blir stramt spiser et rovdyr det som presenteres på menyen. Først og fremt unger og gamle treige mennesker. Mindre barnehaveplasser og sykehjem blir det positive resultatet, Sånn er det. Dette er en soleklar by mot land situasjon. Kanskje vi skulle få oss en røslig ulvestamme i Frognerparken. Der kunne de levd på små veskehunder.

Spøk tilside. Vil man beholde gammelt kulturlandskap og sørge for mindre fortetting av skog må man også godta beitedyr som sau og geit. Dermed må man utpeke mer fjerntliggende områder langs grensa til Sverige som rovdyrområder og unngå jakt på hjortedyr i disse områdene slik at det er vilt nok til ulv, gaupe og bjørn. Så får folk sørge for å holde bikkjene sine i bånd.

Vi har altså ikke avskoging i Norge. Vi har tilskoging. Årsak nummer to har med etterspørsel å gjøre. For noen tiår siden var papir-, papp- og celluloseproduksjonen stor i Norge. Vi lagde flere produkter som hadde sitt opphav i plank og tremasse. Det gjør vi ikke i samme grad lenger. Prisene på tømmer synker og det samme gjør mottakskapasiteten i industrien. Så finner kloke forskere ut at det kan produseres biodiesel. Ikke før er det sagt så skrikes det opp fra regjering og særorganisasjoner om at biodiesel benytter viktige matressurser som blandt annet raps. Ergo må biodiesel avgiftsbelegges på samme måte som annen diesel. Hadde de skreket litt lavere og lyttet litt mer hadde de kanskje hørt meldingen fra landbrukshøyskolen på Ås. Der har flinke folk funnet frem til et enzym som gjør det mye enklere å utvinne biodrivstoff av nettopp trær. Og trær er såvidt meg bekjent ingen kjent matvare her til lands om man ser bort fra litt barkebrød i pressede situasjoner.

Kanskje dette kunne få litt fart i skogbruksnæringen. Hadde man i tillegg gått inn for bedre utnyttelse av varmeproduksjon gjennom flis og pellets hadde omsetningen økt enda mer. Det hadde vært noe det.

Men slik tenker ikke våre politikere. Elektrisitet er tidens Gud. Kun det er rent nok. Da teller det tydeligvis ikke at vi kunne senket co2-utslippene betydelig ved å velge det nest beste. Skau er faktisk en fornybar ressurs. Den gror opp igjen og akkurat nå gror den for fort. Finnene er flinkere enn oss til å utnytte sine enorme skogressurser. Vi kunne kanskje koste på oss å sjekke hva våre melankolske, tangodansende naboer gjør. Dessverre sliter nordmenn flest med en ting: Vi tar ikke imot råd.

Finner vi likevel frem til måter å utnytte skogen lønnsomt på vil vi uansett møte protester. Særlig mot maskinell skogsdrift. Et fjolls fra en miljøvernorganisasjon sto seriøst fram og priset plukkhugsten. Med det menes at man vandrer ut i skogen og blinker ut et tre her og et tre der. Man gjorde det slik til innpå 60-tallet. Man brukte også hest med bukk og geit etter for å slepe tømmeret fram dit det kunne fløtes videre. Prisverdig! Men akk så dyrt. Idag ville en sekk ved koste flere hundre kroner om den skulle vært hentet ut på den måten. Romantiske drømmerier er greie nok så lenge de forblir på drømmeplanet.

Vi vil trenge ny næring her i landet og skogen står der og bare venter. Venter på noen med klokskap og idéer. Foreløpig er de fraværende på den offenlige scenen. Skulle de dukke opp skal de i allefall få min applaus.

Mange hilsner fra skauen
hvor det nå er 10 blå og synkende.
Det er godt jeg har nok ved.

Atle