Mohyeldeen Mohammad står frem som talsmann for en gruppe som kaller seg De frivillige. Denne gruppen vet vi vanlige, dødlige lite om, men den betegnes som rimelig ekstrem. For alt jeg vet kan den være en muslimsk gutteklubb befolket av forvirrede herrer som savner litt spenning i hverdagen. Men det vet jeg ikke. Det er poenget.
For noen tiår siden hadde vi sterkt fokus på grupperinger rundt Norsk Front her i landet. Denne gutteklubben ble ledet av de patetiske sporveisansatte Blücher, Hadland og Farre. Som Mohyeldeen Mohammad opptrådte disse i media med mer eller mindre utilslørte trusler mot jøder og innvandrere. Så langt var det bare ord, men snart ble det alvorligere. Det ble kastet bombe mot et opptog og det hele kuliminerte med de grusomme Hadelandsdrapene. På den tiden hadde nordmenn krigen i relativt friskt minne og nynazisme var langt fra stuerent. Media tok klart avstand og fordi vi var inn i en kraftig politisert tid med AKP i førersetet ble disse gruppene enten oppløst eller valgte å gå under jorden.
I dag er situasjonen en ganske annen. Nyhetsbildet flommer over av bomber og vold fra muslimske grupperinger. Afghanistan, Pakistan, Iran, Irak, Somalia og en rekke andre afrikanske lang bidrar daglig til dette bildet. Med dette menes ikke at det bare er muslimer som står for voldsutgydelsen i verden, men at det er de som er mest synlige. Og det skaper redsel.
Når dette debatteres i fora hvor norske muslimer deltar er visa den samme hver gang. "Dette er små grupperinger av ekstremister som ikke har noe med oss å gjøre. Vi kjenner ingen som står for en slik voldlig tankegang og vi mener at det er urettferdig å fokusere på oss i disse sakene!" Dette er sansynligvis helt riktig. I allefall i dag.
Så la meg få ta et historisk tilbakeblikk som er langtfra pent og stuerent. Tidlig i forrige århundre ble de folkelige massene litt friere enn de tidligere hadde vært. Den industrielle revolusjon hadde bidratt til at livegne og husmenn i hopetall søkte mot industrien. Samtidig fikk flere og flere stemmerett, mens land hvor denne rettigheten ikke ble tildelt opplevde revolusjon og opptøyer. Man fikk en ny situasjon hvor massene kunne beveges og dette ble forsterket gjennom bedre kommunikasjonskanaler. Hva var resultatet? Demagoger og revolusjonære ledere fant pluselig sitt publikum og kunne bevege dem i den retning de ønsket. For Lenin gikk dette i kommunsitisk retning basert på Das Kapital forfattet av Marx og Engels. En revolusjon som ble videreført av Stalin med folkemord som resultat. I Tyskland var det en liten korporal og mislykket kunstmaler som fant klangbunn for sitt budskap i befolkningen. Ikke i løpet av noen dager eller uker, men gjennom år med intens påvirkning og ikke minst vold. Resultatet var 6 millioner døde jøder og en grusom verdenskrig. Nettopp vold og trusler var disse despotenes beste overtalelsesvåpen. I tillegg til massenes evne og ønske om å underkaste seg. Her er vi ved kjernen:
Vold, trusler, demagogi og vilje til underkastelse.
I store deler av verden eller om man kan bruke uttrykket "den moderne verden" har folk blitt mer individualister og underkaster seg ikke like lett en streng religion eller et undertrykkende styresett. Det skal vi alle være glade for. Her i Norge har vi nok vært mer sære og sindige enn andre steder. Vi har vært skeptiske til alt som har vært nytt og er nok det et stykke på vei fremdeles. Likevel har vi hatt våre små demagoger her også.
Islam krever derimot en helt annen underkastelse enn det vi er villige til å godta. Det gjelder også en stor andel norske muslimer. Strenge regler for bønn, en rekke påbud for de kvinnelige muslimene, regler for giftemål og foreldres bestemmelsesrett når det gjelder valg av livsledsager beviser dette om man vil eller ei. Dessverre blir et slikt utsagn oppfattet som ren rasisme. Uansett er et stort flertall av verdens muslimer menneker som godtar en ganske streng form for underkastelse. Det kan man godt være uenig i, men de fleste religionsforskere vil nok i ærlighetens navn kunne underskrive på det. Det betyr ikke at flertallet av verdens muslimer er fundamentalister eller terrorister. Langt derifra! Men de har gjennom sin religion en evne til underkastelse som er uvanlig for en vanlig nordmann.
Det er en kjennsgjerning at islam ønsker et muslimsk kalifat som omfatter hele verden og hvor de urene ikkemuslimene ikke har noen plass. De ytterliggående kjemper for dette målet gjennom vold og trusler og de ytterliggående er i fremgang på verdensbasis. Også det er et faktum.
Derfor må vi ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden skal vi bidra til at vanlige moderate muslimer skal kunne leve et godt liv her i landet. Samtidig skal vi være oppmerksomme om noen muslimske ledere greier å samle store grupperinger rundt seg. Vi må være på allerten i det øyeblikket slike grupper får spredning utover landegrenser og kanskje innover våre egne grenser. Vi må gjøre det klart at en slik samling som jobber for verdensherredømme ikke aksepteres. Svært få greide å lese Hitlers tanker på 30-tallet. Neville Chamberlain uttalte sågar "Peace in out time!" etter et møte med Hiltler. Så naiv var verden dengang. Spøsmålet er hvordan det står til idag.
Det er av disse grunner vi må ta Mohyeldeen Mohammad på alvor. På samme måte som vi må ta alle som driver med trusler og terror på alvor. Og vi må monitorere utviklingen i denne verdens muslimske miljøer på jakt etter demagogiske imamer som jobber aktivt for å innføre verdenskalifatet med de midler som trengs. Jeg ønsker på ingen måte å spre redsel blant folk og jeg ønsker heller ikke å legge et negativt fokus på norske muslimer, men jeg nekter å delta i den naive instillingen enkelte norske politikere har til problemstillingen.
Hilsen fra
Atle
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar