Media regnes som en av statsmaktene. En litt useriøs betegnelse kanskje, i og med at en statsmakt ikke bare har en dømmende oppgave, men like mye skal tilrettelegge for, bygge opp og forsterke samfunnets viktige institusjoner. Her feiler media, rett og slett fordi den type stoff ikke selger og fordi de ikke er opptatt av den delen som bygger opp og forsterker. Vi må huske på at helsevesenet er en kompleks institusjon i vårt samfunn og at den bokstavelig talt betjener oss alle fra fødsel til grav. Så for ikke å få alle enkelteksemplene på alt som har gått galt, slengt i trynet nøyer jeg meg med å innrømme at det finnes feil og at feil innenfor helsevesenet kan få tildels terminale følger. Feil finner vi overalt, men spesielt i helsevesenet skal vi hele tiden jobbe for en bedring.
Dessverre har medieriddernes stadige stikk bidratt til å plante en syk innstilling i deler av befolkningen og den dukker opp i en rekke artikler. Nemlig den snodige tankegangen at det et myndighetene som er ansvarlige for et det ikke finnes mirakelmedisiner eller superkurer for all verdens lidelser. Mange blir på en måte både forbauset og litt snurt når de får en diagnose på KOLS, diabetes, hjerteproblemer eller delvis nyresvikt. Først kommer fornektelsen; dette kan ikke skje meg! Så kommer forbannelsen; er det kronisk, kan det ikke fjernes med en medisin eller i det minste med en operasjon? Nei tenk, det kan ikke det. Likevel hører man det svake ekkoet: Nå er det på tide at myndighetene griper inn!
Vår flora av livstruende eller kroniske sykdommer er stor. Mange er uhelbredelige og mange er kroniske. De oppstår som regel helt uten kjent årsak og har ofte døden som utgang. Svært trist for den enkelte pasient og dennes pårørende, men likevel en del av livets uforutsigbarhet. Utover disse lidelsene har du det som av mange kalles livsstilssykdommer. Dette ordet som nærmest er klippet ut av et moteblad, misliker jeg, men godtar det fordi det i seg selv er ganske forklarende.Vi snakker altså her om helt eller delvis selvpåførte sykdommer som idag utgjør en av de virkelig store postene på helsebudsjettet. Få innrømmer at livsstilen er årsak til at de har havnet i denne situasjonen. Sellvbedraget ligger tykt over deler av denne pasientgruppen. Jeg tilhører den selv så jeg vet.
Jeg vet at 30 år i reklamebransjen kan tære på noen og enhver, men det er nok førts og fremst livet etter arbeidstid som har satt sine spor. Så får man la tankene rulle litt bakaover til en uenderlig rekke belevende aftener på nærliggende skjenkesteder hvor kvelden egentlig ikke var over før man hadde veltet innpå et drøyt halvt dusin halvitere før man gikk hjem til en noe forsinket middag bestående av noen skiver eller noe fettholdig fastfood man hadde greid å raske med seg på hjemtur. Noen hjemmekvelder ble det da også i selskap med TV, CocaCola og salte potetprodukter. Særlig var søndag en yndet dag for slike kulinariske utskeielser. Søndager da man nok heller skulle ruslet en tur ute og trukket inn litt frisk luft. Sistnevnte blir det ikke for mye av når man lever sitt liv med 20 Prince kronisk plassert i lomma. Jeg skal ikke engang forsøke å regne ut hva pubregninger og tobakkjøp har betydd i rede penger, men legen min kunne etterhvert fortelle hva det hadde kostet helsen. Og det var langt dyrere! Ikke minst for den norske statskassa. Det er når beskjeder om diabetes 2, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, hjerteproblemer og delvis nyresvikt kommer at du skjønner at du forlengst skulle tatt skjea i en annen hånd. Vel, så får man godta at situasjonen er som den er og at det fremdeles finnes aktiviteter som kan bremse utviklingen. Samtidig sender jeg en iskald takk til meg selv som ga så blanke faen i så mange år. Den som vil være med på leken må tåle steken.
Jeg skulle ønske at mange fikk øye på riset bak speilet og tok helsa på alvor i yngre år. Men hvorfor i all verden skulle dagens unge gjøre det når gårsdagens unge gikk foran med det slikt glitrende eksempel. Så lyder det svake ekkoet igjen: Det er på tide at myndighetene griper inn! Selv har jeg blitt mer puritanistisk enn i yngre år og det er vel slik at ingen er helligere enn en omvendt hore. Det betyr ikke at alle laster er kuttet og at jeg har blitt en asket. Langt derifra! Men jeg tenker mer over hva jeg tilfører kroppen og at det finnes en verden der ute i det fri. Den store forskjellen er at jeg nå applauderer offentlige tiltak jeg tidligere hatet. Jeg tror på regulering av steder du kan røyke, jeg tror på å skjerme ungdom fra alkohol, jeg tror på advarsler mot fett og sukker og jeg tror på en sterkere satsning på mosjon. Greier man å nå gjennom med slike budskap har man vunnet mye.
Dette ble en lang digresjon fra det jeg startet med. Nemlig medias fokus på helseskandaler. Jeg tror nemlig et slikt negativt fokus rammer helsevesenets indre. Sjela kan du nesten si, Har du ligget på sykehus har du opplevd denne sjela. Du har opplevd mennesker hele veien fra rengjørere, hjelpepleiere og sykepleiere til ooverleger og spesialister som har en tanke i hodet. Nemlig deg som pasient! Du undersøkes og pleies, diagnoser stilles og du kjøres gjennom maskiner som hører hjemme i science fiction filmer. Du serveres mat og presenteres for resulateter av prøver og er virkelig på et sted der du føler at folk vil det vel. Det er utrolig, Du tas hånd om av en hjelpepleier som har en dag fylt av tunge løft, død og sykdom som tjener en tredjedel av hva jeg fikk for å finne på fiffige annonser for unødvendige produkter i reklamebyrå. Og hun eller han gjør det med et smil. Det er rett og slett helt utrolig. Vi har et helsevesen som er befolket med vennlige og dyktige mennesker i all hovedsak. Og de gjør en fabelaktig jobb. Selvfølgelig mangler de både penger og ytterligere personell. Og det fortjener de. Like godt som de fortjener å få ros. Både av pasienter og av media. For hvem liker vel å jobbe på en arbeidsplass som er slitsom, dårlig betalt og som belønning blir uthengt i media hver fordømte dag.
Om så folk som meg kunne lære seg å ta litt bedre vare på helsa si så ville det bli mer penger til å behandle de som virkelig er ille ute å kjøre. Til media vil jeg få lov å si: God bedring! Og til oss nytelsessyke natteravnere: Skjerp deg borger, det er fortjent!
Hilsen fra Atle
som utrolig nok fikk skryt av hjertespesialisten igår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar