Hva i helvete skal vi egentlig med religion?

Du håner min gud! Du skal brenne i helvete! Du vil nektes adgang til himmelen! Du er en synder! Gjennom de siste to tusen år har religionene blitt tildelt særrettigheter på en måte som ingen andre har kunnet tilegne seg. De kan håne enkeltmennesker på det groveste. De kan nekte vanlige folk kjærlighet og et lykkelig liv. De kan forfølge de vantro helt inn i døden og de kan skape leveregler som hindrer enhver form for nytenkning og kreativitet. Og de kan starte kriger hvor de dreper og lemlester for fote. Alt fordi de etter et sitat fra Blues Brothers, ”are on a mission from God”.


Alle religioners ledere prediker viktigheten av å være snille, gavmilde, medmenneskelige og velgjørende mennesker. Og kanskje religionenes opphav begynte med nettopp dette. At vi skulle befolke vår verden i fred og fordragelighet. Vi skulle ikke drepe, ikke stjele, ikke begjære naboens esel eller kjæring og lyve skulle vi for all del ikke gjøre. Kanskje begynte det med slike enkle moralske regler som skulle skille det tenkende menneske fra de ville, usiviliserte horder. Kanskje tenkte noen at vi trengte noen enkle, basale leveregler som hindret det totale anarki.


Så kom politikken inn i religionen og alt som var godt tok slutt. Alle de store religionene har hatt sine mannlige ledere opp gjennom tidene og med disse har det kommet nye påbud og retningslinjer. At dette har vært en gjeng kåte, usikre herrer ser vi helt opp til vår egen tid og hele veien har deres regelverk rammet kvinnene. En muslim ville ikke at en kjekk kristen korsfarer skulle sikle etter hans egen vakre Fatima. Nei, damene sine ville de ha for seg selv. Så da var det enklere å pekke dem godt inn så de fremsto som usexy, vandrende telt med svært liten åpning. Her i landet har Smiths Venner og Lomelenderne sørget for at kvinnene gikk i ankellange skjørt og at de ikke klippet sitt hår. Kåtingene i de sektene var nok mest opptatt av lekre kvinneben og fine frisyrer. Felles for dem alle var at de ikke lot kvinnene gifte seg på tvers av sekter og religioner. Dessuten skulle de holde kjeft i forsamlinger og ikke motta for mye lærdom. Da kunne de jo gjennomskue det hele, må vite.

En del av levereglene hadde en fornuftig tanke i bunn. Du skal ikke spise svin. Selvfølgelig ikke! På den tiden var grisene fulle av trikiner som ga alvorlige lidelser i musklaturen. Heller ikke skulle du spise selvdøde dyr. Nei, det gjør vi ikke i dag heller! Slakting skulle skje ved stikking av levende dyr slik at blodet forlot kroppen. Jada, i en tid uten kjøleskap og fryser og med dårlige sanitære forhold var ikke det noen dum tanke. I det hele tatt hadde mange forordninger et snev av fornuft. Dengang! I vår egen norske kirke og i de mange sekter som fantes var ikke situasjonen så mye bedre. Kvinnene skulle tie, svært mange handlinger var syndige og de skyldige ble dømt til evig fortapelse.


Den kristne tro bygger på det gamle og det nye testamentet. Det gamle er fullt av moralske påbud mens det nye har Jesus i hovedrollen. Det morsomme er at Muhammed i år 610 fikk en slags åpenbaring gjennom engelen Gabriel som også spiller en rolle i den kristne tro. På samme måte har både Adam og Abraham roller begge steder. I jødedommen tror de ikke på det nye testamentet, men har i løpet av sin 3000 år gamle historie lagt grunnlaget for begge de to abrahamittiske religionene kristendom og islam. Det betyr at frem til år null var det ganske mye enighet. Verken Jesus eller Muhammed var født og de som trodde på Abraham og hans slekt trodde ganske likt.

Så startet samrøret! Etter Muhammeds død ble Abu Bakr leder for det første Kalifatet. Islam ble splittet i sunni- og shiamuslimer og krigene kunne starte. I dag er ca. 90% sunnier og 10% shiaer. På samme måte som for katolikker og protestanter i tidligere tiders Nord-Irland er disse to fraksjonene svært trigger happy og går ikke av veien for å sprenge alt fra sivilbefolkning og pikeskoler i lufta med krutt. Vel, om de ikke hadde nok med å sprenge hverandre fikk de fort annet å hanskes med. Takket være pave Urban den 2 ble det sendt ut korsfarere som skulle ta tilbake den hellige by Jerusalem. Disse krigerne massakrerte både jøder og arabere over en lav sko og tok byen i 1099. Siden har det pågått. Fremdeles er byen hellig for jøder og muslimer og fremdeles bomber de hverandre sønder og sammen. Jødene lærte litt om utryddelser under krigen og jaggu praktiserer de ikke kunnskapen sin fremdeles. Muslimene som kommer litt til kort når det gjelder våpenkraft sender unge herrer kledd i moteplagget semtex ut for å spre død og ødeleggelse. Det er et sant svir.

Vel, budet om at du ikke skal drepe eller budene som sier at du ikke skal begjære tinga og eiendommen til naboen er ettertrykkelig gjort til skamme av alle de tre store abrahamittiske religionene gjennom ett og et halvt årtusen. Her er det ikke spørsmål om hvem som tør kaste den første sten. De har alle hivd et steinbrudd hver for lenge, lenge siden.


Det er ikke bare vold og kriger som har beholdt populariteten i de religiøse kretser. Likeså har forbud og påbud levd og blomstret. Verre hos noen enn hos andre. I vestens kristendom har mange fulgt med i tiden, men langt fra alle. I USA har du bevegelser som Mormomere, Jehovas Vitner og andre som har riktig så forskrudde tanker om hvordan ting skal fungere i samfunnet. I 1978 befalte Jim Jones 900 medlemmer av Folkets Tempel å ta livet av seg med gift. Og de gjorde det. Noen sekter nekter å følge tiden og kjører rundt med hest og vogn mens gigantorganisasjonen Moral Majority har svært sære meninger og svært stor makt i USA. Jødene ser fremdeles på seg selv som Guds utvalgte folk og tror av den grunn de kan ta seg til rette fullstendig etter eget ønske. De bryter så mange bud at Moses hadde rustja ned fra fjellet og knust tavlene på veien.


Så har vi våre venner muslimene da. En svært uensartet gruppe som i hovedsak har et ganske så konservativt menneskesyn. Mange drømmer intenst om det store kalifatet som skal omfatte hele verden og styres etter sharialover. Gud forby! De plager sine trosfeller med de latterligste påbud og forbud. Kvinner skal gifte seg innen samme klan eller kaste og de skal vandre tildekket gjennom livet. Det har de kåte, usikre imamene bestemt. Uansett om det finnes belegg for det i Koranen eller ikke. Den katolske kirke har omarbeidet bibelen så mange ganger og av så forskjellige grunner at det er mulig å vite hva en skal tro. Det som engang var muntlige overleveringer nærmet seg ikke sin nåværende form før 500 år etter Jesu fødsel. Mens jødedommen tydeligvis praktiseres slik Knesset til enhver tid finner formålstjenlig.


Hva er resultatet? Krig, fordømming, kvinnediskriminering og ødelagte liv. Tenk om religion var noe vi bare bar inni oss. At vi var opptatt av å gjøre det beste for våre medmennesker. At vi sa som vismannen Egner: Vi skal ikke plage andre, vi skal være grei og snill og ellers kan vi gjøre som vi vil.


Tenk om vi kunne gjøre som en god venn av meg sa: La oss satse alt på skolegang og utdannelse for kvinner. Da hadde kanskje en del av den spinnville religiøse mystisismen blitt gjennomskuet og endret. Tenk det du Hedda, tenk det!


Vennlig hilsen
Atle