Yrke: Kjendis. Eller hvordan å lykkes uten å kunne en dritt!

Salige Sigrun Berg var tekstilkunsner og opphavet til alle de fargerike sjalene som var en natulig bestanddel i 68-generasjonens uniform. Når hun fikk spørsmål om prosessen frem mot en ny design svarte hun enkelt: Den består av 2% inspirasjon og 98% transpirasjon. Slik var livet for den som fulgte sitt kunstneriske kall den gang og er det for de som velger det samme idag. Man har noe man ønsket å uttrykke enten det gjelder malerkunst, skulptur, litteratur, musikk, kunsthåndverk eller skuespill. Det er ikke berømmelsen som er drivkraften, men formidlingsevnen. Og den krever både faglig dyktighet og år med hardt arbeid. Om man ikke har det i seg får man nok av sjanser til å oppdage det gjennom stadig prøving og ikke minst mye feiling. Det blir i det hele tatt en streben etter det perfekte som man selvfølgelig aldri når. Veien er både bratt og svingete og den er i hovedsak belagt med slit og savn ispedd stunder av intens lykke over å ha lykkes.

Dessverre er det slik at svært mange idag kun har blikk for det Soria Moria Slott som kalles berømmelse. De gidder ikke gå løs på den slitsomme veien som våre seriøse utøvere må gå. Ikke eier de kvalitetene heller. De orker ikke tunge stigninger og overraskende svinger, men vil helle trykke gassen i bånn og fise nedover motorveien mot kjendistilværelsens morgengry.De reiser uten bagasje, men har ofte billett til ett av TV-medies utallige realityshows. De har innsett at deltakelse i et slikt minimum vil gi dem de etterlengtede 15 minutters berømmelse. Med de riktige kontaktene kan det bli langt mer. Dermed er de klare for den mest glamorøse strekningen de kan tenke seg. Den som går opp en rød løper til en premiere eller et rendyrket kjendisshow.


Pia Haraldsen er kanskje det mest groteske eksemplet. Det eneste hun hadde å vise for seg var at hennes stefar som er skilt fra hennes mor kan skilte med et ikke altfor nært familieforhold til dronning Sonja. Stakkars lille Pia er med andre ord ikke i familie med de kongelige i det hele tatt. Likevel brukte hun den tvilsomme familieforbindelsen for alt den var verdt og plutselig var hun blitt ettertraktet vilt for Se og Hør. Og det er jevngodt med en plass i hall of fame for denne verdens wannabees. For det er jo nettopp sladreblader som Se og Hør samt Her og Nå godt understøttet av VG og Dagbladet som gir disse glamourspirrevippene et sted å sole seg.


Helt uten egeskaper var likevel ikke lille Pia. Neida, hun var jo god til å shoppe. Med andre ord et slags hjemlig svar på Paris Hilton. Forskjellen er at sistnevnte faktisk har råd til en ekstravagant livsstil. Pia derimot, har en mamma. Felles har de den syltynne familieforbindelsen. Likevel var det nok til å befolke en TV-serie med hjernesvinn hvor den krevende oppgaven var at både mor og datter skulle sjekke opp en mann. Resultatet ble selvfølgelig enda flere solstreif i sladrepressen.


Så hva gir de oss disse kjendiser fra Farmen, Big Brother, Robinson og et uttall andre inbesile produksjoner? Ikke en dritt! Vi opplever dem hjemme, på reiser, i barekaret og på stranda uten at vi blir klokere av det. Ufarlig, rosenrødt og gørr kjedelig med andre ord. Så da gjør det vel ingenting at de holder på i sin paljettkledde andedam. Jo, tenk det gjør det.


Disse stjerneglitrende noksagtene blir nemlig rollemodeller for horder av nye berømmelseshungrige ungdommer. De forteller en historie om at du kommer langt med ingenting om du hiver all selvrespekt overbord. De kaster vrak på det å nå sine mål gjennom kunnskap, erfaring og innsats. Og de får ungdommen til å tro at lykken venter i den andre enden av den røde løperen, men glemmer å nevne at de bare inviteres inn for å friste den kulørte pressen til tilstedeværelse.


Så la oss få flyttet fokus til det som betyr noe og til de som tør å satse på egne idéer og egen kunnskap. Det er tross alt de som skal fornye og endre verden. Ikke denne verdens Pia'er. Hun er glemt når den røde løperen rulles inn og lysene slukkes etter glamourfesten.


Hilsen fra den heller ukjente
Atle